Glemt passord?

FAQ

Norwacos privatkopieringsmidler

Privatkopiering er kopiering som folk gjør innenfor den private sfæren. Man har mulighet til å kopiere til privat bruk uten først å spørre opphavsmannen om lov, og uten å måtte betale vederlag. Kompensasjon for kopiering til privat bruk, eller privatkopieringsvederlaget, gir rettighetshavere en kompensasjon som er ment som en erstatning for at privatpersoner har lov til å kopiere deres verk i private og familiære sammenhenger.

I Norge har privatkopiering vært regulert i åndsverkloven helt siden 1930. I 2005 innførte man imidlertid en ny bestemmelse i åndsverkloven som sier at skaperne av åndsverk har rett til kompensasjon for lovlig privatkopiering.
Den europeiske union (EU) anerkjente i 2001 at rettighetshavere til filmer, musikk, osv., måtte gis kompensasjon for privatkopiering i samsvar med det som allerede var en lovfestet praksis i mange europeiske land. Dette er gjenspeilet i et direktiv som har fått kallenavnet "Infosoc" (EUCD-direktivet).
Regjeringen, ved Kultur- og Kirkedepartementet, har besluttet at opphavsmenn, utøvere, produsenter og kringkastere fra EØS-området kan kompenseres.
Kompensasjonen tildeles over statsbudsjettet. Norwaco fordeler beløpet til sine 34 medlemsorganisasjoner og til rettighetshavere i EØS-området.
Rettighetshavere i EØS-området vil få en del av privatkopieringskompensasjonen gjennom avtaler Norwaco har med utenlandske forvaltningsorganisasjoner. Disse avtalene sikrer også at norske rettighetshavere får kompensasjon for privatkopiering i andre EØS-land.

Fordeling av midler til produsenter

Norwaco mottar midler til alle rettighetshavere i EØS-området, og fordeler midlene etter prinsipper drøftet frem mellom mer enn 30 rettighetsorganisasjoner fra musikk og filmbransjen. Hovedtrekkene i fordelingen foreslås av en sektorledelse med representanter for seks organisasjoner, herunder Produsentforeningen, og vedtas i sektoren med alle organisasjoner som stemmeberettigete. Fordelingen er forsøksvis gjort basert på en del prinsipper, og innhenting av faktiske opplysninger, blant annet gjennom MMI-undersøkelser om hva folk kopierer til privat bruk.

Produsentforeningen har, på vegne av sine medlemmer og andre norske produsenter mottatt midler til fordeling. Fordelingen er basert på sendestatistikken for norske fjernsynskanaler som foreningen har mottatt fra Norwacos sekretariat. Midlene vi har mottatt har vært knyttet til ulike programgenre som underholdning, tv-drama, dokumentar m.m. Midlene knyttet til de ulike genrene er deretter fordelt til på de programmene som har vært sendt, regnet ut etter antall sekunder sendt. Dette er et svært omfattende tallmateriale og er tidkrevende.

Produsentforeningen sender deretter ut vederlagsmidler til identifiserte produsenter (produksjonsselskap), basert på viten om hvem som har produsert, og/eller bekreftelser fra den enkelte produsent på at de er dem som er rettmessige mottaker.

Produsentforeningens styre har vedtatt prinsippene og foreningens sekretariat har oppgaven med faktisk fordeling. Representanter fra styret har til en hver tid anledning til innsikt i fordelingen. En mindre prosentdel av vederlagsmidlene går til forvaltning av ordningen.

For 2005 har Produsentforeningen mottatt knapt en million kroner til fordeling på samtlige programmer. Det betyr mange små beløp til mange aktører.

Beløp under kr. 330,- (ref andel av folketrygdens grunnbeløp) vil ikke bli utbetalt.

Privatkopiering og piratkopiering

Privatkopiering er ikke det samme som piratkopiering - privatkopiering er lovlig, piratkopiering er ulovlig.
Et eksempel kan illustrere forskjellen: Når du kjøper en film eller en cd, enten i butikken eller på nettet, må filmregissøren og komponisten akseptere at vennene dine kopierer filmen eller cd-en uten at de betaler. De må derimot ikke akseptere at du gir bort filmen eller platen til mange andre som du ikke kjenner, for eksempel ved å laste den opp og gjøre den allment tilgjengelig på Internett.
Det er heller ikke lov å kopiere til privat bruk hvis man er klar over at man kopierer fra en ulovlig kilde.

Hvilke begrensninger har kompensasjonsordningen?

- Kompensasjonen skal basere seg på det faktiske omfanget av privatkopiering
- Kompensasjonen tilfaller opphavsmenn, utøvere og produsenter av og til lydopptak og film
- Kompensasjonen er ikke en rettighet som kan overdras til andre, heller ikke gjennom arv
- Det skal tas hensyn til bruk av kopisperrer, såkalte DRMs, som hindrer kopiering
- Kompensasjonen er av en spesiell natur og kan derfor ikke sammenlignes med tradisjonelle opphavsrettigheter med opprinnelse i internasjonale opphavsrettskonvensjoner og åndsverkloven